Som tidligere nevnt var været stabilt ustabilt, og dette synet var ikke så uvanlig.

Ei heller dette 😉 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når mesteparten av kvelden går med til fjøsstell må en kunne tillate seg litt kos i vinduskarmen.

Men når dette er synet som møter deg en morgen kl 0600, da må det jo bli en bra dag.

Etter at barnebarna kom, ble det litt mer liv i leiren. De to største måtte passe de to minste mens vi stelte og melka dyra, og det kan være tøft nok med ei på 2 og ei på snart 5. Viljesterke små damer kan by på litt utfordringer, men stort sett gikk det veldig fint og barnepikene var kjempeflinke. 

Artig med gjemsel i gresset. 

Eller å plukke gress til den stakkars syke geita som måtte være inne i fjøset helt alene. Ingenting er så trist som en enslig geit.

Vi skulle få besøk denne uka også, så vi måtte en tur på butikken for å supplere varelageret vårt.

Og her er venneparet til Kristin på plass. De kom med nydelige bringebær, så her ble det dessert.

Fredag var det bursdagen til Bergit, og dagen ble feira med tur over Brea. 

De tok omtrent samme turen som Synnøve og jeg, ble kjørt til stien de også. Men selv om været var greit da de dro, var de ikke helt tørre det da de kom hjem.

Med god fyr i ovnen, så ble klær og støvler hengt til tørk. 

Og så ble det feiring med kake og andre godsaker.

En liten geitekos til slutt

Takk for denne gang, satser på nytt oppdrag neste år også for en bør vel ikke avslutte en 10 år lang tradisjon?

#idyll #seterliv #støl #geiter #barnebarn

Lørdag var det tid for å få barnebarna på besøk, og noen måtte selvfølgelig kjøre dem, så her ble det fult rundt bordet til middag. I tillegg kom ei venninne av Kristin og mannen, men der det er hjerterom er det husrom heter det. Utrolig koselig med besøk og enn kjempetrivelig dag ble det.

Så dro alle de voksne, og tilbake var budeiene, både de små og de to store, og alle geitene som snart skulle inn til melking.

Da er det godt å ha en “budist” og noen småbudeier med på laget som kan jage inn og sortere. De syke må i “sykeavdelingen”.

Melkegeitene må skilles fra killingene

så vi få melkegeitene og killingene i riktig binge. Killingene har bare en kjetting rundt halsen 

mens de som skal melkes har et blått bånd

Når alle er på plass der de skal være er det tid for litt kos.

Litt dramatikk må en regne med i så store bedrifter. “Budisten” (eldste barnebarnet) var ikke i form og rakk bare akkurat å få satt seg ned på en krakk før han besvimte og falt i gulvet. Det ble et skrubbsår over øye og en kledelig øyenskygge som resultat. Tipper det var sjekketrikset som skulle til på Norway cup.

Selv satte jeg fingeren i låsemekanisen for foring og melking, så jeg har muligen brukket eller brista no, men har ikke kommet meg til lege for å sjekke. Er vel ingenting å gjøre med, må nok lege seg selv uansett.

Da er vi snart i mål med 2 ukers feriejobb, siste epistelen kommer i morra, så vil du ha med deg resten av oppholdet må du nok vente…………..

#stølsliv #geiter #melking #killingkos
 

Det er alltid trivelig å få besøk når vi er på stølen, . 

Vi måtte en tur på butikken og handle inn mat, og da er det muligheter for å få både internett og skikkelig telefonkontakt. Jeg hadde lagt ut en liten “invitasjon” på FB om det var noen som ville komme og hjelpe til, vi trenger nemlig både “innejente og gjeter”. Så da vi var fremover til bygda så jeg at jeg hadde fått positivt svar, kontkat ble etablert, og ca 4 timer seinere kom Synnøve. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hun ble satt i arbeid, men siden geitene var ekemplariske og kom hjem på egen hånd etter den første pangstarten, så ble det fjøsstell på henne.

Synnøve er en ivrig turgåer, og siden vi holder hus rett under den mektige Lauvdalsbrea, var det et av alternativene for tur. Siden været fortsatt var “stabilt ustabilt” var vi innom tenkeboksen før vi tok avgjørelsen. 

Men vi gikk for topptur. Kristin kjørte oss til stien som går opp på baksida, mot Hemsedal. Det er ikke fotturister som går opp der vi holder til, der er det for bratt.

Som skiltet viser er det umerka sti, men i starten er det så oppgått at stien er lett å følge. Nærmere toppen blir det litt vanskeligere da det er mye stein og derfor ikke så lett å se hvor stien går videre.

Før vi kom helt til toppen fant vi oss en litt lunere plass hvor vi koste oss med medbragt niste. Ikke så merkelig at det var kaldt i fjelle når en ser hvor mye snø som fortsatt ligger igjen.

Og så var vi på toppen, 1597 moh, hvor det var satt opp postkasse med bok, siden sist jeg var her (2 år siden).

Kart over området. Stølen ligger nederst ved enden av veien, rett over der det står 1 km. Stien vi gikk opp er stipla i venstre side, men vi snudde ikke og gikk ned, men fortsatte oppover mot toppen.

Og selv om det var litt gråvær så er det ganske imponerende utsikt.

Turen ned måtte vi jo gå på “framsida” slik at vi fikk utsikten ned til stølen, men der er det ingen sti og ikke spesielt egna turtereng. Helt der nede ligger stølen.

Og det er litt skremmende og tenke på at disse sprekkene fort kan resultere i ras.

Herfra måtte vi gå ned på baksida, ned mot det nederste av Breatjønnan, langs elva og rundt for å komme “hjem”. Vi hadde flaks, regnet gikk rundt oss helt til vi kom så langt at vi så setra, da kom det for fullt. Jammen godt Kristin hadde god fyr i ovnen så vi fikk tørka både oss selv, klær og støvler i seterbua. Akkurat 3 timer brukte vi på turen, og det må en vel kunne si seg fornøyd med.

Neste etappe kommer, det er fortsatt litt over ei uke igjen av “sommerjobben”, så følg med folkens………………

#topptur #Brea #støl #seterliv

Hjemme igjen etter 2 uker som geitebudeie, så nå er jeg altså tilbake i internettets verden.

Rett fra Dansefestival til seters. Vi ankom stølen og fant Kristin (den andre budeia) og mannen, som hadde stelt i helgen. Mannfolka skulle på jobb på mandag, så de reiste begge to etter at vi hadde spist årets første stølsmåltid. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da det var tid for melking var det ingen geiter å se, så da var det bare å traske i vei for og leite, men fjellet er stort. Etter en tur over myrer og gjennom vier uten å finne de, eller rettere sagt, jeg mente å se noe som lignet geiter, men det var så langt vekk, og så nærme en vei at jeg returnerte til setra og tok i stedet bilen for å se om det var geiteflokken jeg hadde sett. Siden jeg tok første turen i gummistøvler var gnagsår et faktum. Det var bare å få på gnagsårplaster og fjellstøvler og gjøre klar for ny tur. Det jeg hadde sett var nok geiteflokken, eller hvertfall ca halvparten, for da jeg omsider kom tilbake til setra med den så var vi fortsatt i manko på omtrent halve flokken. Da var det ny runde, og siste geita var tydeligvis syk og orka ikke holde følge med resten av flokken, så den måtte jeg “skyve foran meg” siste stykket før vi var hjemme i fjøset. Det ble  vel ca 1 mil vandring, og seint før vi omsider var ferdig med å melke alle de 127 geitene den første kvelden.

Derfor drøya vi litt morran etter. Men nå slapp vi med to av geitene som hadde vært syke, sammen med resten av flokken. 

Jeg tror vi fant ut at det var årsaken til at de ikke fant veien hjem, sjefsgeita hadde vært syk og ligget hjemme i fjøset.

Rette sjefsbudeia, altså innehaveren av stølen og geitene, hadde rydda i et gammelt hus og funnet garn som vi skulle ha til ledige stunder. Hun ønska å lage lappeteppe til å ha på stølen, så her ble det strikka lapper i alle mulige farger og mønstre.

Men selvfølgelig unte vi oss et lite glass til arbeidet. Til og med onsdag var vi to enslige budeier som melket geiter og strikket lapper, men været var ikke av det mest innbydende, så vi fyra i ovnen og koste oss innendørs, vi holder tross alt til på ca vel 1100 moh. 

Neste “etappe” skriver jeg om i neste blogg, så her er det bare å henge med…………

#stølsliv #geiter #melking