Jeg har begynt å lese boken av Åsne Seierstad, nærmer meg vel snart halvveis, men det er så begredelig lesing at jeg ikke veit om jeg gidder fortsette. Jeg blir bare frustrert og oppgitt over at noe kan fordreie tankene til folk så enormt. Det er i alle fall ikke merkelig at det blir krig i verden, men det er det vel i all hovedsak religionen som har forårsaka. Har du ikke den riktige troen, nei da er du ikke verdt no.
Jeg forstår heller ikke hvorfor de som påberoper seg å være “fredelige” muslimer absolutt må ikle seg hijab eller andre kleskoder for å vise verden hva de tror? Hva er hensikten? Er ikke tro noe den enkelte kan ha privat for seg selv? Eller er de muslimske kvinnene så redd menn at de må gjemme seg? Dersom de har kommet hit og er interessert i å bli her, så bør de også være mottakelige for å følge norske vaner og skikker. På meg virker det som ren provokasjon.
Disse to søstrene har jo reist fra Norge, og det er helt greit for meg. Men jeg må ærlig innrømme at jeg er ikke veldig glad for at miljøer som dissa to jentene har blitt “fanga” av finnes her i landet.
Når vi hører om at flyktninger som har rømt fra krig og elendighet, og har fått opphold i Norge, og så reiser tilbake, enten på ferie eller som disse søstrene, tilbake til krig og ufred. Eller de sender sine barn til hjemlandet for å gå på islamskole. Er det da grunnlag for å la de bli her?
På grunn av strengere begrensninger og krav til de som skal bli her i landet, er det vel ikke fult så attraktivt å komme hit lenger. Men hva med alle de som har kommet og får avslag, og som rømmer fra mottak? Hvor blir de av, og hva lever de av?
I boka står det om at guttene gifter seg med jenter, og så når de har “brukt de” så blir de skilt med et pennestrøk. Slik jeg har oppfattet det er det jo disse klesplaggene som skal dekke kvinnene for ikke å friste mannen. Ja, hva er det med muslimske menn tenker jeg?
Jeg har i alle fall lagt boka på vent, så får jeg se om jeg fortsetter seinere.
Jeg er nokså negativ til religion generelt. “Du skal mene det samme som oss” – føler jeg at det ofte blir. Jeg nekter å følge ritualer i kirka. Ingen skal få meg til å ta i mot nattverd i alle fall! Jeg tror på at det er NOE, men hva det er – DET er jeg ikke så opptatt av. Jeg kjenner også at jeg reagerer på at kvinner skal gå”Inntullet”. Jeg opplever det som undertrykking og underkastelse. Man gjemmer seg bak en religion for å undertrykke andre. Dette er menneskeskapt – og det har ingen ting med nestekjærlighet å gjøre!
karidansen: Jeg er så enig. Det er mye mellom himmel og jord jeg ikke helt forstår, men det som står skrevet i disse hellige bøkene er gjort av mennesker, det er jeg overbevist om. Mye av det er sikkert helt greit, men så er det noe med hvem og hvordan det blir tolket også.