Som jeg skrev i forrige innlegg skulle jeg komme tilbake med mer om rundturen vår på øya. Vi ble plukka opp utenfor hotellet, bussen hadde en runde og tok med noen fra flere hoteller i Santa Maria, som altså er den sørligste og nest største byen på øya.

Først kjørte vi til Murdeira, et område som (ref guiden) ble bygget opp av en Italiener, men alle leilighetene er for dyre og for langt vekk fra sentrum med butikker og restauranter. Noen av husene/leilighetene er solgt, men veldig mange står altså tomme.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter en liten luftetur her gikk turen videre forbi flyplassen og til Espargos som er øyas hovedstad og største by. Byen ligger midt inne på øya, og hadde kun ett hotell som ikke var åpent. I utkanten av byen var slumområde og midt på høyden i byen sto antenner og kommuniksjonsutstyret for hele øya.

Etter å ha beskuet byen og fått mulighet for litt forfriskninger i en kaffen, gikk turen videre til Palmeira, som er en liten fiskelandsby. Det var ingen stor trafikk i fast food sjappa, men det var det derimot i vannstasjonen. Det ble handla vann i store kanner og frakta i trillebår. Det er dårlig med vann på øya, så her går det stort sett i saltvann som blir renset. Det var ikke så mye trafikk på fiskehavna, så dagens fangst var nok videreformidlet da vi var der.

Herfra gikk turen videre til Baracona eller The Blue Eye. Dette er vel nærmest en grotte, men når solen står i riktig vinkel og lyser opp vannet nede i hullet kan det se ut som et blått øye. Når vi var der var dessverre ikke sola i riktig posisjon, men jeg har fått et bilde av fotograf Ruben som fulgte oss på turen. 

Videre gikk turen ut i ørkenen, der vi fikk se luftspeiling. Det så ut som det var vann i sikte, men det var altså bare luftspeiling. Er det rart en føler seg liten i slike omgivelser?

Siste stopp før vi  returnerte til Santa Maria og hotellet var saltkrateret ved Pedra Lume. Saltutvinningen var over, så nå var det mulig å ta seg et bad i det salte vannet. Tyda på at noe hadde vært galt med ene framhjulet på bussen, for da vi kom tilbake var det flere karer i sving med å skru det på igjen.

Øya Sal er den nordøstligste av 10 bebodde øyer i øygruppa Kapp Verde. Om turen går til Kapp Verde igjen, blir det nok til en av de andre øyene. Santa Maria minnet meg igrunnen litt om Teneriffe første gangen jeg var der i 85, det var en del hoteller, men mye grusveier og områder der det var byggeprosjekter på gang, eller foreløig ingen ting. Dessuten var det helt fortreffelig med besøk på SPA.

Men når ferien er over, da vil vi gjerne raskest mulig hjem. Slik ble det dessverre ikke denne gangen. Vi kom på flyplassen, køer var det selvfølgelig for å få sjekka inn, men det er vel som det skal være. “No stress” er mottoet på Kapp Verde, så vi kom etter hvert inn på flyet. Vi starta og svingte ut fra parkeringa, men kom bare ut på flystripa før ferden stoppet og vi fikk melding over høytaleren at vi måtte returnere inn igjen, det var en indikator som varslet feil på aircondition i flyet. Så bar det inn i transitt igjen, og der ble vi i omtrent 6 timer før vi igjen kunne gå ombord i flyet og starte på turen hjem. 

#kappverde #SantaMaria #øytur