Jeg ble spola tilbake til en artig episode da jeg leste Frodits innlegg om å ha blitt voksen. På 90-tallet bodde og jobba jeg i Oslo, og selvfølgelig hendte det at vi var “på byen”. Og etter en slik utskeielse kapra min venninne og jeg en taxi for å komme oss hjem. Stemningen var upåklagelig, og av ukjent årsak lurte jeg på om sjåføren ville høre hva ho bestemor gjorde når no batt løddær? Og det ville han, så jeg dro hele historia som lyder såher:
Nå ho bestemor batt løddær, da fant ho seg fyst en hespil, a den laga ho seg et nykkle. Så fant ho fram sneiær, kasta opp og så bynte ho på svikken.
Hvorpå sjåføren kom med følgende kommentar; ho kom seg vel igjen da?
Dialekter er ikke bare enkelt.
Veit du hva dette dreier seg om?
#dialekt
6 kommentarer
Dialekt er morsomt.
Det gjorde ikke mora mi.
Hu spant garn fra ulla te sauane våres så lagd’a buntær og nøster
fant fram strikkepinnær og satte seg ne’ med arbe sitt 🙂
Har ikke SNØRING hva det handler om 😀 He-he…men han drosjemannen ante ugler i mosen 😀 Det må vel handle om noe med drikking og bakfylla regner jeg med men skjønner det ikke HELT nei 😀
Hmmm….. nei den tar jeg ikke helt…… <3
r: Ikke sant, kjempeartig. Ja bestemor karda og spant ho og, men måtte kjøpe ulla, vi hadde ikke sauer.
frodith: Mulig vi merka bakfylla litt dagen etter. Bilde gir et hint, det dreier seg om strikking.
Margrethe: På bokmål blir det vel omtrent sånn: Når bestemor strikket sokker fant hun først en hespe/bundt garn, lagde et nøste, fant strikkepinnene, la opp og startet med vrangborden.