Hjemme igjen etter 2 uker som geitebudeie, så nå er jeg altså tilbake i internettets verden.

Rett fra Dansefestival til seters. Vi ankom stølen og fant Kristin (den andre budeia) og mannen, som hadde stelt i helgen. Mannfolka skulle på jobb på mandag, så de reiste begge to etter at vi hadde spist årets første stølsmåltid. 

Da det var tid for melking var det ingen geiter å se, så da var det bare å traske i vei for og leite, men fjellet er stort. Etter en tur over myrer og gjennom vier uten å finne de, eller rettere sagt, jeg mente å se noe som lignet geiter, men det var så langt vekk, og så nærme en vei at jeg returnerte til setra og tok i stedet bilen for å se om det var geiteflokken jeg hadde sett. Siden jeg tok første turen i gummistøvler var gnagsår et faktum. Det var bare å få på gnagsårplaster og fjellstøvler og gjøre klar for ny tur. Det jeg hadde sett var nok geiteflokken, eller hvertfall ca halvparten, for da jeg omsider kom tilbake til setra med den så var vi fortsatt i manko på omtrent halve flokken. Da var det ny runde, og siste geita var tydeligvis syk og orka ikke holde følge med resten av flokken, så den måtte jeg “skyve foran meg” siste stykket før vi var hjemme i fjøset. Det ble  vel ca 1 mil vandring, og seint før vi omsider var ferdig med å melke alle de 127 geitene den første kvelden.

Derfor drøya vi litt morran etter. Men nå slapp vi med to av geitene som hadde vært syke, sammen med resten av flokken. 

Jeg tror vi fant ut at det var årsaken til at de ikke fant veien hjem, sjefsgeita hadde vært syk og ligget hjemme i fjøset.

Rette sjefsbudeia, altså innehaveren av stølen og geitene, hadde rydda i et gammelt hus og funnet garn som vi skulle ha til ledige stunder. Hun ønska å lage lappeteppe til å ha på stølen, så her ble det strikka lapper i alle mulige farger og mønstre.

Men selvfølgelig unte vi oss et lite glass til arbeidet. Til og med onsdag var vi to enslige budeier som melket geiter og strikket lapper, men været var ikke av det mest innbydende, så vi fyra i ovnen og koste oss innendørs, vi holder tross alt til på ca vel 1100 moh. 

Neste “etappe” skriver jeg om i neste blogg, så her er det bare å henge med…………

#stølsliv #geiter #melking